DNA-tvinning og hybridisering

   

To komplementære DNA-tråder kan tvinnes sammen etter baseparingsreglene og danne et hybrid.

Figuren er animert med Flash her.
Tegning og animasjon: RAa

DNA-molekylet er en dobbeltheliks tvunnet sammen av to DNA-tråder. To DNA-tråder kan bare tvinnes sammen dersom de er komplementære; dvs.: basene i den ene tråden passer sammen med basene i den andre tråden i henhold til baseparingsregelen: A-T og G-C. Husk at retningen (kjemisk sett) på de to trådene er motsatt.

Dersom et dobbeltrådet DNA-molekyl varmes til over 68 grader, tvinnes de to trådene fra hverandre. Dersom vi kjøler ned en slik blanding av komplmentære, enkeltrådete DNA-molekyler, vil de tvinnes sammen til en dobbeltheliks igjen.

RNA-tråder kan også basepare med enkeltrådete DNA-molekyler i henhold til baseparingsreglene (A-U og G-C). Slike DNA-RNA-helikser kalles hybridmolekyler.

DNA-tvinning og baseparing ligger til grunn for alle prosesser hvor DNA-tråder leses, f.eks. i replikasjon og transkripsjon.

Dette prinsippet ligger også til grunn for mange metoder som benyttes i genteknologi. Vi kan f.eks. påvise DNA-molekyler ved å lage hybrider med korte, merkede enkeltrådige DNA- (eller RNA-)molekyler. Denne metoden er illustrert i animasjonen på denne siden.

Om språkbruk: Vi har valgt å bruke det norske ordet tvinning om dette fenomenet; DNA-trådene tvinnes opp og tvinnes sammen. På engelsk brukes ordet 'melting' og 'annealing', som på norsk skulle vært 'smelte' og 'størkne'. Selv om disse ordene er godt innarbeidet på engelsk, mener vi at smelte og størkne er uegnet for å beskrive fenomenet på norsk. Å tvinne er også et gammelt norrønt ord som betyr å sno, snurre, eller vinde sammen. Tvinne er også beslektet med stavelsene tve- og tvi- som betyr to, og det engelske twin. Siden DNA-heliksen er tvunnet sammen av to tråder, er tvinning godt egnet som norsk navn på dette fenomenet.


Les mer:


Rein Aasland © 1-JAN-2007
Sist endret av Rein Aasland 1-JAN-2006