Genteknologi, genmodifisert mat, kloning, stamceller ..... det skrives og sies mye om disse emnene for tiden. Men hva betyr egentlig disse ordene og begrepene? Hva er gener og genom? Hvordan virker de? Hvordan kan forskerne modifisere dem? Hva gikk egentlig Dolly-eksperimentet ut på? Hva er stamceller? og hvordan reguleres genene?

GENsidene er et populærvitenskapelig websted med nyheter og kommentarer bygget rundt en kjerne av faktasider.

Siste endringer:
16-FEB-2010: Genomsekvens fra 4000 år gammel mann.
16-FEB-2010: MikroRNA regulerer andre RNA.
15-FEB-2010: Nobelprisene for 2009
4-OKT-2008: GENsidene har fått blog: GENtidende
22-Nov-2007: Om reprogrammering av menneskeceller

 
:NYHETER
15. Februar 2010
Et nytt senter for molekylærmedisin etableresEMBL i Oslo som en av 3 noder i et partnerskap med det Europeiske Molekylærbiologi- laboratoriet (EMBL).

1. Januar 2007
Les om DNA-tvinning og hybridisering, - et grunnleggende prinsipp som ligger til grunn for mange av våre genteknologiske metoder.
Funksjonell genomforskning

FUGE-programmet for funksjonell genomforskning vil gi "grunnlag for en ny forståelse av biologioske prosesser, men også gi opphav til nye produkter og produksjonsprosesser." [Les mer]

Andre websteder

Bion - websidene til Bioteknologinemnda, - med mye nyttig informasjon
Forskning.no - et forskningswebsted fra de norske universiteter og høyskoler

Nobelprisene 2009

Nobelprisen for Medisin for 2009 ble tildelt Elizabeth H Blackburn, Carol W. Geider og Jack W. Szostak for deres oppdagelse av hvordan kromosomenes ender beskyttes av telomerene og telomerase.


Nobelprisen for kjemi 2009, nobel ble tildelt Venki Ramakrisnhnan, Tomas A. Steitz og Ada E. Yonath for deres studier av ribosomenes struktur og funksjon (se bl.a. artikkel om RNA).ribosom

(se mer på f.eks. Ramakrishnans websider).



21. November 2007

Amerikanske og japanske forskere rapporterte i 2007 at de har lykkes i å reprogrammere celler fra voksne mennesker til å bli pluripotente stamceller. Slike celler har mange av egenskapene til ES-celler, og man håper de vil kunne benyttes i stamcelleterapi for å behandle sykdommer hvor celler og vev er ødelagt. Det gjenstår imidlertid mye forskning før slike celler vil kunne benyttes i behandling. Men de nye resultatene er et betydningsfullt skritt i denne retning. Les mer.

 

 

Genetisk variasjon

Det er forskjeller i DNA-sekvensen hos mennesker for hver ca. 1000 nukleotider. Mesteparten av denne genetiske variasjonen er nøytral og har ingen påviselig effekt. Noen varianter - alleler - er knyttet til sykdom. [Les mer]

 

:FAKTA
 
   
DNA - arvestoffet
RNA - dekoding av genene
Proteinene - cellenes utøvende molekyler
Gener - molekylærbiologiens hovedprinsipp
Celler - vev og organer
Cellesyklus
Stamceller
Embryonale stamceller
Kloning av dyr
Genteknologi - kloning av gener
Genom
Genetisk variasjon
Kromosomer
DNA-replikasjon
Cytoskjelettet
Genregulering
Den genetiske koden
 
Søk i GENsidene:
:KOMMENTAR
 
   
Reprogrammering av "voksne celler"
   
:LENKER
 
   
Bioteknologinemnda
Forskning.no
Forskning.se
Studere molekylærbiologi? - se MBI's skolesider
GENtidende GENtidende

Søk i GENsidene:

Du er besøkende nr.
teller-test
siden 26. juni 2000