Genteknologi, bioteknologi, molekylærbiologi og biokjemi ..... det skrives og sies mye om disse emnene for tiden. Men hva betyr egentlig disse ordene og begrepene? Hva er gener og genom? Hvordan virker de? Hvordan kan forskerne modifisere dem? Hva gikk egentlig Dolly-eksperimentet ut på? Hva er stamceller? og hvordan reguleres genene?

GENsidene er et populærvitenskapelig websted med nyheter og kommentarer bygget rundt en kjerne av faktasider.

GENsidene har også en tilhørende blogg: GENtidende

Siste endringer:
15-OKT-2013: Det har desverre vært lite nytt her de siste to årene. Men tas arbeidet med GENsidene opp igjen. Kom innom igjen om en ukes tid.


 
:NYHETER
BIOTEK 2021
BIOTEK 2021 er Forskningsrådets nye store forskningsprogram for bioteknologi. [Les mer]

September 2013

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Bergen har innstiftet Horisonter som en populærvitenskapelig forelesningsserie som belyser store vitenskapelige spørsmål og utfordringer (se også Horisonter på Facebook). Forelesningene holdes som regel i Egget på UiBs studentsenter.

Den 12. september holdt Leonie Ringrose (IMBA, Wien) forelesningen "Epigenetics: myths, mysteries and molecules"
og den 19. september holdt Ewan Birney (EBI, Cambridge): "Understanding basic biology using outbred genetics"

Les vår artikkel "Hvordan virker genene?" om disse to forelesningene På Høyden.

 

 

1. Januar 2007
Les om DNA-tvinning og hybridisering, - et grunnleggende prinsipp som ligger til grunn for mange av våre genteknologiske metoder.

 

Andre websteder

Bion - websidene til Bioteknologinemnda, - med mye nyttig informasjon
Forskning.no - et forskningswebsted fra de norske universiteter og høyskoler

Nobelprisene 2013

"Molekylære" Nobelpriser i kjemi og medisin for 2013

Prisen i medisin for 2013 er delt mellom James E. Rothman (Yale University) og Randy W. Schekman (University of California, Berkeley) og Thomas C. Südhof (Stanford University) for deres oppdagelser av de molekylære maskineriene som regulerer vesikkeltransport i cellene. Dette er grunnleggende mekanismer som operer i alle slags celler og de deltar i utallige prosesser som f.eks. sekresjon av hormoner, overføring av signaler mellom nerveceller og autofagi, som er cellenes metode for å bryte ned og fjerne ødelagte proteiner og organeller.

Prisen i kjemi er tildelt Martin Karplus (University of Strasbourg og Harvard University), Michael Levitt (Stanford University) og Arieh Warshel (University of Southern California in Los Angeles) for deres utvikling av databaserte modeller og metoder for å analysere kjemiske reaksjoner. Metodene deres kombinerer klassisk fysikk og kvantekjemi og benyttes f.eks. til å modellere proteiners dynamikk, funksjon og enzymkatalyse. De har blitt mer og mer tilgjengelige i takt med utviklingen av supercomputere.



.



 

:FAKTA
 
   
DNA - arvestoffet
RNA - dekoding av genene
Proteinene - cellenes utøvende molekyler
Gener - molekylærbiologiens hovedprinsipp
Celler - vev og organer
Cellesyklus
Stamceller
Embryonale stamceller
Kloning av dyr
Genteknologi - kloning av gener
Genom
Genetisk variasjon
Kromosomer
DNA-replikasjon
Cytoskjelettet
Genregulering
Den genetiske koden
 
Søk i GENsidene:
:KOMMENTAR
 
   
Reprogrammering av "voksne celler"
   
:LENKER
 
   
Bioteknologinemnda
Forskning.no
Forskning.se
Studere molekylærbiologi? - se MBIs studieprogram
GENtidende GENtidende

Søk i GENsidene:

Du er besøkende nr.
teller-test
siden 26. juni 2000