Stamceller

   

Blant alle kroppens celler er det noen få som har den egenskapen at de kan gi opphav til mange andre celletyper, samtidig som de lager en kopi av seg selv. Vi kaller dette stamceller. Stamcellene gjør det mulig for kroppen å fornye organer og vev. Forskerne håper å kunne forstå hvordan stamcellene virker for å kunne bruke dem i behandling av sykdom hvor bestemte celletyper er defekte. Det er spesielt stor oppmerksomhet rundt embryonale stamceller fordi disse kan danne alle typer celler i kroppen.

En stamcelle deler seg og det dannes to datterceller, en er lik modercellen mens den andre begynner differensiere og danne spesialiserte celler.

Utviklingen av et individ starter når et egg befruktes av en spermie og danner en zygote. Denne zygoten er totipotent og gir opphav til alle de andre celletypene i kroppen. Men den kan ikke lage kopier av seg selv og er derfor ikke en stamcelle. Zygoten deler seg og embryoutviklingen starter. På noen stadier i embryoutviklingen dannes det noen celler - stamcellene - som har den egenskapen at de kan gi opphav til mange andre celletyper samtidig som de lager en kopi av seg selv. Dette skjer ved en asymmetrisk celledeling: en av dattercellene blir lik modercellen, mens den andre begynner å differensiere og vil etterhvert gi opphav til mer og mer spesialiserte celler (se Figuren).

Et godt eksempel på en stamcelle er den hematopoietiske stamcellen (HSC). Denne, - eller rettere sagt, disse, gir opphav til alle de ulike cellene i blodet: de røde og de hvite blodcellene, bl.a. lymfocyttene, makrofagene, blodplatene og alle de andre. Når en HSC deler seg dannes det altså en ny HSC og en differensiert blodcelleforløper.

Mens stamcellene er uspesialiserte (umodne) og beholder evnen til å dele seg, taper de differensierte cellene evnen til å dele seg og de vil etterhvert dø. De differensierte cellene i kroppens vev og organer har altså begrenset levetid og de erstattes fortløpende av nye celler som dannes fra stamcellene. Tarmen er kanskje det organet som fornyes hurtigst: noen celletyper i tarmen fornyes helt i løpet av 4-5 dager mens andre celler varer i 3-6 uker. Tenk på det: Du får altså ny tarm en gang i måneden! De fleste nervecellene varer imidlertid livet ut.

Det er nylig oppdaget at kreftsvulster (og leukemier) også har stamceller. Dersom stamcellene fortsetter å dele seg uten av dattercellene differensierer, kan man få en opphopning av umodne celler. Dersom det blir mange nok av disse, kan de danne en svulst eller en leukemi.

En annen type stamceller kalles embryonale stamceller (ES-celler). Disse har den egenskapen at de kan gi opphav til alle slags celler i kroppen samtidig som det lages en kopi. En ES-celle kan settes inn i et embryo og altså gi opphav til alle slags celler i kroppen. ES-celler brukes f.eks. i forskning på mus når man ønsker å lage nye individer med bestemte genetiske mutasjoner (transgene mus). Det er også stor interesse for ES-celler fordi man håper at disse kan benyttes i behandling av pasienter med alvorlig sykdom hvor en bestemt celletype er defekt. [Les mer om dette her].

 

Tegning: RAa


Les mer:

Rein Aasland © 20-MAI-2005
Sist endret av Rein Aasland 22-MAI-2005