Et peptid vist på tre forskjellige
måter: nederst: komplett
atom-modell hvor
grå er karbon, røde er oksygen,
blå er nitrogen. Hoved-karbonet
i hver aminosyre (Calfa) er
vist med gylden farge i alle tre modellene.
I midten: Pinnemodell av samme
peptidet. Calfa-kjeden er vist
i gylden farge. Resten av sidekjedene
i turkis. Øverst: hovedkjede
(backbone) av peptidet. Kun Calfa-kjeden
er vist. Peptidet på figuren er
fra transkripsjonsfaktoren Engrailed,
og strukturen kalles en alfa-heliks. Heliksen
på denne figuren er som en av de
blå heliksene i tubulin-figuren
til venstre.
Tegning: RAa
|
|
Proteiner er bygget opp
av kjeder av aminosyrer. Aminosyrene er føyet
sammen med peptid-bindinger, og kjeder av aminosyrer
kalles også polypeptider. Et protein kan
bestå av ett eller flere polypeptider.
På figuren til høyre
ser du et kort peptid av 16 aminosyrer i tre forskjellige
modeller: som atom-modell (nederst), som pinnemodell
i midten og som hovedkjede øverst, hvor kun ett
atom fra hver aminosyre er vist. Ofte forenkler vi modellene
enda mer og viser proteinene kun med tråder, bånd
og piler. Figuren nedenfor viser en slik modell av proteinet
tubulin.
Proteinenes aminosyrekjeder
folder seg opp til helt bestemte tredimensjonale strukturer.
Peptidet på figuren har inntatt en alfa-heliks.
Proteinenes struktur og egenskaper er i hovedsak bestemt
av aminosyrenes egenskaper og den rekkefølgen
(sekvensen) de har i proteinet. Rekkefølgen
av aminosyrer i et protein er bestemt ved rekkefølgen
av baser i genet
som koder for proteinet.
Når et protein foldes ut
og mister sin korrekte struktur, taper det også
sin normale funksjon. Tidlig på 60-tallet viste
Christian Anfinsen at et utfoldet protein kan foldes
opp igjen og derved gjenvinne normal aktivitet. Anfinsen
fikk Nobelprisen for denne oppdagelsen.
Det er proteinene som i hovedsak
er de "utøvende" molekylene i cellene.
Proteinene kan være enzymer som bygger
opp og bryter ned alle bestanddelene i cellene. Noen
proteiner er bestanddeler av de mange kompliserte strukturene
i cellene, mens andre er regulatoriske proteiner. I
en celle er det kanskje mer enn 20.000 forskjellige
proteiner. Mange proteiner reguleres ved at de modifiseres kjemisk etter at de er laget.
Tubulin,
proteinet som er vist i modell ovenfor, er et av proteinene
som bygger opp et av fiberne i cellenes indre skjelett,
mikrotubuli.
Det humane genom
regnes nå som ferdig kartlagt og sekvensbestemt - og en rapport om dette ble publisert i 2004 [les originalartikkelen i Nature]. Nå er det molekylærbiologenes
store oppgave å finne funksjonen til alle proteinene
som genene koder for.
|
