Protein

   

Et peptid vist på tre forskjellige måter: nederst: komplett atom-modell hvor grå er karbon, røde er oksygen, blå er nitrogen. Hoved-karbonet i hver aminosyre (Calfa) er vist med gylden farge i alle tre modellene. I midten: Pinnemodell av samme peptidet. Calfa-kjeden er vist i gylden farge. Resten av sidekjedene i turkis. Øverst: hovedkjede (backbone) av peptidet. Kun Calfa-kjeden er vist. Peptidet på figuren er fra transkripsjonsfaktoren Engrailed, og strukturen kalles en alfa-heliks. Heliksen på denne figuren er som en av de blå heliksene i tubulin-figuren til venstre.

Tegning: RAa



Proteiner er bygget opp av kjeder av aminosyrer. Aminosyrene er føyet sammen med peptid-bindinger, og kjeder av aminosyrer kalles også polypeptider. Et protein kan bestå av ett eller flere polypeptider.

På figuren til høyre ser du et kort peptid av 16 aminosyrer i tre forskjellige modeller: som atom-modell (nederst), som pinnemodell i midten og som hovedkjede øverst, hvor kun ett atom fra hver aminosyre er vist. Ofte forenkler vi modellene enda mer og viser proteinene kun med tråder, bånd og piler. Figuren nedenfor viser en slik modell av proteinet tubulin.

Proteinenes aminosyrekjeder folder seg opp til helt bestemte tredimensjonale strukturer. Peptidet på figuren har inntatt en alfa-heliks. Proteinenes struktur og egenskaper er i hovedsak bestemt av aminosyrenes egenskaper og den rekkefølgen (sekvensen) de har i proteinet. Rekkefølgen av aminosyrer i et protein er bestemt ved rekkefølgen av baser i genet som koder for proteinet.

Når et protein foldes ut og mister sin korrekte struktur, taper det også sin normale funksjon. Tidlig på 60-tallet viste Christian Anfinsen at et utfoldet protein kan foldes opp igjen og derved gjenvinne normal aktivitet. Anfinsen fikk Nobelprisen for denne oppdagelsen.

Det er proteinene som i hovedsak er de "utøvende" molekylene i cellene. Proteinene kan være enzymer som bygger opp og bryter ned alle bestanddelene i cellene. Noen proteiner er bestanddeler av de mange kompliserte strukturene i cellene, mens andre er regulatoriske proteiner. I en celle er det kanskje mer enn 20.000 forskjellige proteiner. Mange proteiner reguleres ved at de modifiseres kjemisk etter at de er laget.

Tubulin, proteinet som er vist i modell ovenfor, er et av proteinene som bygger opp et av fiberne i cellenes indre skjelett, mikrotubuli.

Det humane genom regnes nå som ferdig kartlagt og sekvensbestemt - og en rapport om dette ble publisert i 2004 [les originalartikkelen i Nature]. Nå er det molekylærbiologenes store oppgave å finne funksjonen til alle proteinene som genene koder for.


Les mer:

*kommer senere...


Rein Aasland © 2-MAR-2000
Sist endret av Pål Puntervoll 26-FEB-2006