|
Da Dolly-eksperimentet
ble offentliggjort, skapte det stor blest i massemedia.
Det skyldtes først og fremst at folk knyttet
det til muligheten for å klone mennesker - med
de etiske og samfunnsmessige implikasjoner dette ville
ha. I flere land, bl.a. Norge, ble det straks laget
forbud mot eksperimenter rettet mot kloning av mennesker.
Figuren illustrerer hvordan cellene antas å
endre karakter under fosterutviklingen. Etter
noen celledelinger, taper de sin totipotens.
I Dolly-eksperimentet ble en kjerne tatt ut
fra en differensiert celle og overført
til et egg uten kjerne. På en eller annen
måte har denne kjernen gjenvunnet sin
totipotens under eksperimentet.
Tegning: RAa
|
Dolly forbauset også mange forskere! Det er nemlig
slik at kromosomene endrer seg etterhvert som fosterutviklingen
skrider fram. En befruktet eggcelle er totipotent.
Det betyr at cellen kan gi opphav til alle slags celletyper.
En celle fra et voksent individ vil derimot ikke kunne
omprogrammeres slik; - den har mistet
sin totipotens.
Vi vet ikke helt hva som skjer
med kromosomene i cellene når de utvikler seg
og differensieres. Det ser ikke ut til at det skjer
endringer i selve DNA-molekylene (untatt i noen typer
hvite blodceller). En teori er at måten DNA-molekylene
pakkes på endrer seg etterhvert som cellene differensieres.
Dette kalles epigenetiske mekansimer
Man antar derfor at kjerneoverføringen,
slik det skjedde i Dolly-eksperimentet,
førte til en generell omprogrammering av cellekjernen
slik at den gjenvant sin totipotens (se Figuren). Det
er derfor av stor interesse, rent biologisk sett, å
finne ut hvorfor Dolly-eksperimentet
fungerte!
|
