Genom

   

NYHET:
Den 26. juni 2000 ble det annonsert at Det humane genomet er (nesten) helt ferdig sekvensbestemt!

Forskere ved Welcome Trust og Sanger Centre i Cambridge og det amerikanske firmaet Celera annonserte i dag at de har fullført første fase i kartlegging av det humane genom.

Statsledere og forskere verden over hyller arbeidet som en av de viktigstre bragdene i vitenskapens historie.
....Les mer @ Sanger - Celera

Dette er "slutten på begynnelsen" - nå begynner det møysommelige arbeidet å tolke genomsekvensen. Vi vet f.eks. fortsatt ikke hvor mange gener vi har.

Genom - er betegnelsen for en arts fullstendige arvemateriale - den totale genetiske informasjon. Begrepet kan ha både en konkret og en abstrakt mening. I konkret betydning kan vi f.eks. si at all DNA fra et dyr eller f.eks. en celle fra et dyr, kan sees på som artens genom. Men mest vanlig er det at begrepet genom knyttes til artens felles genetiske materiale - omtrent som vi sier at alle norske har felles historie.


collage: RAa med kromosom-tegning fra http://www.sanger.ac.uk/HGP/
og Foto: av Rosetta-steinen: http://www.rosettastone.com/.

Mennesket har 23 par kromosomer, ett sett fra far og ett sett fra mor. Vi kan da si at ett slikt sett kromosomer representerer det humane genom. Hvert kromosom inneholder en lang DNA-tråd, og tilsammen har de 23 kromosomene ca. 3.17 milliarder basebar - en "tekst" som vill fylle mange hundre tett-skrevne bøker. Dersom vi la alle DNA-molekylene fra en menneskecelle etter hverandre, ville dette blir vel en meter DNA!!!

Her er en bit av den humane genomsekvensen - et segment av genet som koder for insulin

Les mer - på engelsk - om det Humane Genom-prosjektet, - det verdensomspennende forskningsprogrammet som har til hensikt å bestemme basesekvensen til hele det humane genom. I tillegg har firmaet Celera har tatt mål av seg å bestemme mesteparten av genomsekvensen på egen hånd! Her finner du bl.a. en omfattende genomisk ordbok

 

Vi antar at det menneskelige genom inneholder ca. 30.000 gener. Det å tolke genomet innebærer ikke bare å kunne lese det, men å forstå hva basesekvensen innebærer, f.eks. det å finne ut hvor de ulike genene er plassert på DNA-molekylene og hvordan cellene bestemmer hvilke gener som skal være på eller av til enhver tid. Et annet mål med genforskningen er å kartlegge den genetiske variasjon som finnes mellom mennesker - og identifisere variasjon som er knyttet til sykdom og sykdomsrisiko.

I fagfeltet bioinformatikk er en av oppgavene nettop det å lage dataprogrammer som kan hjelpe oss å tolke genom-sekvensene. Bioinformatikerne er på jakt etter noe i retning av en genetisk Rosetta-stein.


Les mer:


Rein Aasland © 2-MAR-2000
Sist endret av Rein Aasland 14-JUL-2007