|
NYHET:
Den 26. juni 2000 ble det annonsert
at Det humane genomet
er (nesten) helt ferdig sekvensbestemt!
Forskere ved Welcome Trust og Sanger
Centre i Cambridge og det amerikanske firmaet
Celera annonserte
i dag at de har fullført første
fase i kartlegging av det humane genom.
Statsledere og forskere verden over hyller arbeidet
som en av de viktigstre bragdene i vitenskapens
historie.
....Les mer @ Sanger
- Celera
Dette er "slutten på
begynnelsen" - nå begynner det møysommelige
arbeidet å tolke genomsekvensen. Vi vet
f.eks. fortsatt ikke hvor mange gener vi har.
|
Genom - er betegnelsen for
en arts fullstendige arvemateriale - den totale genetiske
informasjon. Begrepet kan ha både en konkret og
en abstrakt mening. I konkret betydning kan vi f.eks.
si at all DNA fra et dyr
eller f.eks. en celle fra et dyr, kan sees på som
artens genom. Men mest vanlig er det at begrepet genom
knyttes til artens felles genetiske materiale -
omtrent som vi sier at alle norske har felles historie.
Mennesket har 23 par kromosomer,
ett sett fra far og ett sett fra mor. Vi kan da si at
ett slikt sett kromosomer representerer det humane
genom. Hvert kromosom inneholder en lang DNA-tråd,
og tilsammen har de 23 kromosomene ca. 3.17 milliarder
basebar - en "tekst"
som vill fylle mange hundre tett-skrevne bøker.
Dersom vi la alle DNA-molekylene fra en menneskecelle
etter hverandre, ville dette blir vel en meter
DNA!!!
Her er en bit av den humane
genomsekvensen - et segment av genet som koder for
insulin
Les
mer - på engelsk
- om det Humane
Genom-prosjektet, - det verdensomspennende forskningsprogrammet
som har til hensikt å bestemme basesekvensen
til hele det humane genom. I tillegg har firmaet
Celera
har tatt mål av seg å bestemme mesteparten
av genomsekvensen på egen hånd! Her
finner du bl.a. en omfattende genomisk
ordbok |
Vi antar at det menneskelige
genom inneholder ca. 30.000 gener.
Det å tolke genomet innebærer ikke bare
å kunne lese det, men å forstå hva
basesekvensen innebærer,
f.eks. det å finne ut hvor de ulike genene er
plassert på DNA-molekylene og hvordan cellene
bestemmer hvilke gener som skal være på
eller av til enhver tid. Et annet mål med genforskningen er å kartlegge den genetiske variasjon som finnes mellom mennesker - og identifisere variasjon som er knyttet til sykdom og sykdomsrisiko.
I fagfeltet bioinformatikk er en av oppgavene nettop det å lage dataprogrammer
som kan hjelpe oss å tolke genom-sekvensene. Bioinformatikerne
er på jakt etter noe i retning av en genetisk
Rosetta-stein.
|
