DNA - deoksyribonukleinsyre

   
DNA - deoksyribonukleinsyre (eng. deoxy ribonucleic acid) - er det molekylet som er bærer av den genetiske informasjonen i cellene våre; genene består av DNA. DNA-molekylene er bygget opp av tre kjemiske bestanddeler: et sukker (deoksyribose), en av fire forskjellige baser og fosfat. Enheten 'Base-Sukker-Fosfat' kalles nukleotider - og DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder tvunnet omhverandre i en karakteristisk dobbel-heliks.

Dobbelt-heliksen er laget slik at den ene tråden er et "kjemisk speilbilde" av den andre, dvs. dersom der er en adenin i den ene tråden, er det alltid thymin i den andre. På samme måten: dersom det er en guanin i den ene, så er det en cytocin i den andre. Dette kalles baseparingsregelen: A=T og G=C (se mer om dette her). Vi sier at de to DNA-trådene er komplementære. Dette er grunnlaget for at DNA kan kopieres ved replikasjon før celledeling.

Hvert basepar ligger nesten flatt langs DNA-molekylets lengde-akse; - som trappetrinn i en lang vindeltrapp.

Det DNA-molekylet som snurrer rundt på animasjonen til venstre er 17 basepar langt. I et middels stort menneskekromosom er det et DNA-molekyl som er 130 millioner baserpar langt. I hver eneste menneskecelle er det mer enn en meter med DNA!.

Les mer - på engelsk - om hvordan Watson og Crick kom fram til dobbelt-heliksen i 1953, en bragd de ble belønnet med nobelprisen for i 1962.

 

Ved hjelp av genteknologiske metoder kan vi gjøre endringer i DNA, såkalt genmodifisering.

tegning:
http://www.ica-net.it/Pascal/biotecnologie/images/dna71.gif
og animasjonen ble funnet på en webside som nå er borte.

 


Les mer:

Rein Aasland © 4-FEB-2000
Sist endret av Rein Aasland 15-JUL-2007